Videoer Oppvind deler
Mange lærer best gjennom visuelle midler, dette bidrar til en dypere og mer autentisk opplevelse. Noen emner kan være vanskelige å forstå bare ved å bare lese om dem. Oppvind har et sterkt engasjement for å tilby en variert opplevelse. En av måtene vi oppnår dette på, er å lenke til faglige videoer som forklarer ulike konsepter på en klar og forståelig måte.
Datahistorie
Kunnskap er viktig for å forstå dagens teknologiske landskap. Ved å se tilbake på utviklingen kan vi få innsikt i grunnleggende prinsipper og teknologiene som ligger til grunn for moderne datamaskiner. Oppvind ønsker å hedre og verdsette innsatsen til pionerene og innovatørene. Vi ønsker å belyse hvordan tidligere innovasjoner og problemløsninger har formet veien videre for datateknologien.
IT-bubblan som aldrig sprack.
Svensk dokumentar.
Tid: 58.22
Jonas Birgersson. Extramaterial från
«IT-bubblan som aldrig sprack».
Tid: 1.08.28
Johan Stael von Holstein. Extramaterial från «IT-bubblan som aldrig sprack».
Tid: 1.20.58
Christer Sturmark – förläggaren som
blev IT-boomens galjonsfigur.
Tid: 48.12
Torsten Cegrell – lagade hela internet – redan på 70-talet.
Tid: 1.20.58
Synthesizer-historie
Allerede på 1800-tallet begynte forskere og oppfinnere å utforske elektroniske lydgeneratorer. Tidlige eksperimenter inkluderte instrumenter som Telharmonium og Ondes Martenot. På 1900-tallet ble det gjort viktige oppdagelser innen elektroniske lyder, inkludert utviklingen av teremin og trautonium, som var tidlige forgjengere for moderne synthesizere.
På 1960-tallet kom de første analoge synthesizerne. Blant de tidlige pionerene var Robert Moog, Don Buchla og Alan R. Pearlman.
Disse synthesizerne brukte elektroniske kretser, inkludert osilatorer, filtre, forsterkere og moduler, for å skape og forme lyder.
På 1970-tallet introduserte digitale teknologier nye muligheter. En viktig milepæl var FM-syntese (frekvensmodulasjon) av John Chowning og senere implementeringen av denne teknikken i Yamaha DX7-synthesizeren. Dette åpnet opp for nye lyder og realistiske emuleringer av akustiske instrumenter.
På 1980-tallet ble samplingsbaserte synthesizere populære, der sanne lyder ble tatt opp og spilt tilbake på tastaturet. På 90-tallet kom virtuelle synthesizere. Med den raske utviklingen ble det da mulig å lage digitale synthesizere som kunne etterligne og modellere analoge lyder. Softwarebaserte synthesizere, kjent som virtuelle instrumenter, ble også vanlige, og de tilbød et bredt spekter av lyder og syntesemuligheter gjennom programvare.
How the Fairlight CMI changed the course of music.
Tid: 18.57
Japan – Poetry and poetry Synthesizers – History/Encyclopedia/Demos.
Tid: 1.26.36
Land of the Rising Sound – A Roland Retrospective.
Tid: 1.12.00
1000 Vintage Synthesizers
– All in one room.
Tid: 22.19
Roland Juno – Why Do We Still Care – Av Alex Ball.
Tid: 14.31
The History of the Prophet
Synthesizer – Av Alex Ball.
Tid: 23.23
50th Anniversary of the Moog Modular Synthesizer.
Tid: 15.05
Traveler: A Korg Retrospective.
Av Alex Ball.
Tid: 55.18
A Closer Look at the Jupiter-8 –
Av Alex Ball.
Tid: 16.51
Roland Jupiter 8 –
Av GForce Software.
Tid: 45.48
Before Are «Friends» Electric?: How Synth-Pop Became Synth-Pop.
Tid: 37.24
The Story of the Roland Super JX-10 –
Av: Johnny Morgan Synth Dreams.
Tid: 09.42
Synth Britannia –
Av webm8.com.
Tid: 1.19.35
Lydteknikk
Lydteknikk er et område som omhandler produksjon, opptak, behandling og gjengivelse av lyd. I lydteknikk blir ulike tekniske prinsipper og verktøy brukt for å håndtere lyd på. Dette inkluderer bruk av mikrofoner for å ta opp lydkilder, miksepult og digitale lydverktøy for å justere og balansere lydsignaler, og høyttalere eller hodetelefoner for å gjengi lyd. I tillegg til opptak og produksjon av lyd, spiller akustikk en viktig rolle i lydteknikk.
Kunnskap om hvordan lyd oppfører seg i forskjellige rom og miljøer er viktig for å oppnå ønsket lydkvalitet. Lydteknikk brukes i en rekke bransjer og applikasjoner. Innen musikkproduksjon og innspilling blir lydteknikere ofte involvert i studioinnspillinger, konsertlyd, miksing og mastering av musikk. Innen film og TV er lydteknikere ansvarlige for å ta opp dialog, designe lydeffekter og balansere lyden med bildet. I tillegg spiller lydteknikk en viktig rolle innen teater, radioproduksjon, spilldesign og lydinstallasjoner.
I dagens digitale tidsalder har lydteknikk blitt mer tilgjengelig for en bredere gruppe mennesker. Utviklingen av rimeligere og mer avansert utstyr har gjort det mulig for amatører å utforske og lære lydteknikk på egen hånd.
The World Famous Hansa Studios in Berlin (Studio Tour).
Tid: 59.39
Trevor Horn – The Art of Record Production – Av Sound On Sound magazine.
Tid: 18.46
Breaking down Bowie’s ‘Heroes‘ – Tony Visconti & Erin Tonkon.
Tid: 16.27
In the Studio with Tony Visconti. Av
Marc Bolan’s Rock Shrine.
Tid: 39.52
Mixing Masterclass with Michael
Brauer – Av SonicScoop.
Tid: 1.08.05
Atari ST & Cubase – A Recording Session Using the DAW of the 1980s.
Tid: 14.13
Mastering in the Home Recording Studio
Tid: 37.56
Audio – Music Industry 101 – Everything You Need to Know
Tid: 10.09
MIDI
MIDI, som står for «Musical Instrument Digital Interface,» er et kommunikasjonsprotokoll og et digitalt grensesnitt som brukes til å overføre musikalsk informasjon mellom elektroniske musikkinstrumenter, datamaskiner og annet musikkutstyr. MIDI ble utviklet på 1980-tallet for å lette samspillet mellom forskjellige elektroniske musikkinstrumenter og har siden revolusjonert musikkproduksjon, opptak og fremføring.
Hovedprinsippet i MIDI er at det ikke overfører selve lyden, men snarere de musikalske parametrene og instruksjonene som styrer lyden. MIDI-dataene består av en sekvens av digitale kommandoer som forteller musikkinstrumenter og annet MIDI-utstyr hva de skal gjøre. En av de store fordelene med MIDI er at det tillater et høyt nivå av fleksibilitet og redigeringsmuligheter.
Jeff Rona – History of MIDI.
Av Orchestral Tools.
Tid: 34.43
Dave Smith on MIDI –
Av Eric Chasalow.
Tid: 06.24
The Open Door – Macintosh, Midi, and Music. Av Video Trashpile.
Tid: 32.28
MIDI and the Musical Micros –
BBC Archive.
Tid: 09.02
What Happened to MIDI? –
Av Nostalgia Nerd.
Tid: 24.38
The Computer Chronicles – MIDI
Music – Av: Computer Chronicles.
Tid: 19.16
MIDI Basics Explained –
Av: SURCO.
Tid: 20.44
Making Music with MIDI – Music Production for Beginners.
Tid: 09.27
The cheapest MIDI home-studio of
1988.
Tid: 29.46
EL-GITAR
På Oppvind finnes 50 års bakgrunn med El-gitar. Den første fungerende el-gitaren ble utviklet på 1930-tallet av ingeniøren og oppfinneren Adolph Rickenbacker. Han introduserte den elektriske solidbody-gitaren i 1931 og dannet grunnlaget for det moderne el-gitar-designet. Gjennom 1930- og 1940-tallet ble el-gitaren videreutviklet av selskaper som Gibson og Fender. Disse selskapene bidro til å forbedre instrumentets lydkvalitet og spillbarhet.
På 1950-tallet revolusjonerte Leo Fender el-gitarindustrien med introduksjonen av ikoniske modeller som Telecaster og Stratocaster. Disse instrumentene, spesielt Stratocaster, ble raskt populære blant profesjonelle musikere og bidro til å forme lyden av populærmusikken.
I løpet av 1960-tallet ble el-gitaren enda mer dominerende innenfor rock, blues og andre sjangere. Innovasjoner som Humbucker-pickupen (en type gitar-mikrofon) introdusert av Gibson, bidro til å forbedre gitarens lyd og evne til å håndtere høy forsterkning.
På 1970- og 1980-tallet ble det også eksperimentert med nye design og teknologier, inkludert syntetiske materialer og mer avanserte elektroniske kretser. I dag fortsetter el-gitaren å være et av de mest populære instrumentene i moderne musikk.
Det finnes utallige produsenter og modeller å velge mellom, og el-gitaren spiller en sentral rolle i sjangre som rock, blues, jazz, pop og mer. Den har formet lyden av musikken gjennom årtier og fortsetter å være en viktig del av moderne musikalsk uttrykk.
Leo Fender History –
Av: G&L Guitars.
Tid: 14.58
Hagström – Allt i musik.
Svensk dokumentar.
Tid: 52.56
Paul Gilbert Intense Rock 2 – Av: REH Video Guitar Lesson.
Tid: 59.25
Behind The Scenes At The Fender USA Guitar Factory.
Tid: 1.02.44
How to Find the Perfect Guitar Pedal Order with Steve Vai.
Tid: 1.08.23
Videoer Oppvind deler
Mange lærer best gjennom visuelle midler, dette bidrar til en dypere og mer autentisk opplevelse. Noen emner kan være vanskelige å forstå bare ved å bare lese om dem.
Oppvind har et sterkt engasjement for å tilby en variert opplevelse. En av måtene vi oppnår dette på, er å lenke til faglige videoer som forklarer ulike konsepter på en klar og forståelig måte.
Datahistorie
Oppvind formidler kunnskap om datamaskinens og internetts historie. Kunnskap er viktig for å forstå dagens teknologiske landskap. Ved å se tilbake på utviklingen kan vi få innsikt i grunnleggende prinsipper og teknologiene som ligger til grunn for moderne datamaskiner. Oppvind ønsker å hedre og verdsette innsatsen til pionerene og innovatørene. Vi ønsker å belyse hvordan tidligere innovasjoner og problemløsninger har formet veien videre for datateknologien. Ved å se tilbake kan vi sette dagens teknologiske behov og utfordringer i en større sammenheng.
IT-boblen som aldri sprakk.
Svensk dokumentar.
Tid: 58.22
Jonas Birgersson. Extramaterial från
«IT-bubblan som aldrig sprack».
Tid: 1.08.28
Johan Stael von Holstein. Extramaterial från «IT-bubblan som aldrig sprack».
Tid: 1.20.58
Christer Sturmark – förläggaren som
blev IT-boomens galjonsfigur.
Tid: 48.12
Torsten Cegrell – lagade hela internet – redan på 70-talet.
Tid: 1.20.58
Synthesizer-historie
Allerede på 1800-tallet begynte forskere og oppfinnere å utforske elektroniske lydgeneratorer. Tidlige eksperimenter inkluderte instrumenter som Telharmonium og Ondes Martenot. På 1900-tallet ble det gjort viktige oppdagelser innen elektroniske lyder, inkludert utviklingen av teremin og trautonium, som var tidlige forgjengere for moderne synthesizere. På 1960-tallet kom de første analoge synthesizerne. Blant de tidlige pionerene var Robert Moog, Don Buchla og Alan R. Pearlman. Disse synthesizerne brukte elektroniske kretser, inkludert osilatorer, filtre, forsterkere og moduler, for å skape og forme lyder.
På 1970-tallet introduserte digitale teknologier nye muligheter. En viktig milepæl var FM-syntese (frekvensmodulasjon) av John Chowning og senere implementeringen av denne teknikken i Yamaha DX7-synthesizeren. Dette åpnet opp for nye lyder
og realistiske emuleringer av akustiske instrumenter. På 1980-tallet ble samplingsbaserte synthesizere populære, der sanne lyder ble tatt opp og spilt tilbake på tastaturet. På 90-tallet kom virtuelle synthesizere. Med den raske utviklingen ble det da mulig å lage digitale synthesizere som kunne etterligne og modellere analoge lyder. Softwarebaserte synthesizere, kjent som virtuelle instrumenter, ble også vanlige, og de tilbød et bredt spekter av lyder og syntesemuligheter gjennom programvare.
How the Fairlight CMI changed the course of music.
Tid: 18.57
Japan – Poetry and poetry Synthesizers – History/Encyclopedia/Demos.
Tid: 1.26.36
Land of the Rising Sound – A Roland Retrospective.
Tid: 1.12.00
1000 Vintage Synthesizers
– All in one room.
Tid: 22.19
Roland Juno – Why Do We Still Care – Av Alex Ball.
Tid: 14.31
The History of the Prophet
Synthesizer – Av Alex Ball.
Tid: 23.23
50th Anniversary of the Moog Modular Synthesizer.
Tid: 15.05
Traveler: A Korg Retrospective.
Av Alex Ball.
Tid: 55.18
A Closer Look at the Jupiter-8 –
Av Alex Ball.
Tid: 16.51
Roland Jupiter 8 –
Av GForce Software.
Tid: 45.48
Before Are «Friends» Electric?: How Synth-Pop Became Synth-Pop.
Tid: 37.24
The Story of the Roland Super JX-10 –
Av: Johnny Morgan Synth Dreams.
Tid: 09.42
Synth Britannia –
Av webm8.com.
Tid: 1.19.35
Lydteknikk
Lydteknikk er et område som omhandler produksjon, opptak, behandling og gjengivelse av lyd. I lydteknikk blir ulike tekniske prinsipper og verktøy brukt for å håndtere lyd på. Dette inkluderer bruk av mikrofoner for å ta opp lydkilder, miksepult og digitale lydverktøy for å justere og balansere lydsignaler, og høyttalere eller hodetelefoner for å gjengi lyd. I tillegg til opptak og produksjon av lyd, spiller akustikk en viktig rolle i lydteknikk.
Kunnskap om hvordan lyd oppfører seg i forskjellige rom og miljøer er viktig for å oppnå ønsket lydkvalitet. Lydteknikk brukes i en rekke bransjer og applikasjoner. Innen musikkproduksjon og innspilling blir lydteknikere ofte involvert i studioinnspillinger, konsertlyd, miksing og mastering av musikk. Innen film og TV er lydteknikere ansvarlige for å ta opp dialog, designe lydeffekter og balansere lyden med bildet. I tillegg spiller lydteknikk en viktig rolle innen teater, radioproduksjon, spilldesign og lydinstallasjoner.
I dagens digitale tidsalder har lydteknikk blitt mer tilgjengelig for en bredere gruppe mennesker. Utviklingen av rimeligere og mer avansert utstyr har gjort det mulig for amatører å utforske og lære lydteknikk på egen hånd.
The World Famous Hansa Studios in Berlin (Studio Tour).
Tid: 59.39
Trevor Horn – The Art of Record Production – Av Sound On Sound magazine.
Tid: 18.46
Breaking down Bowie’s ‘Heroes‘ – Tony Visconti & Erin Tonkon.
Tid: 16.27
In the Studio with Tony Visconti. Av
Marc Bolan’s Rock Shrine.
Tid: 39.52
Mixing Masterclass with Michael
Brauer – Av SonicScoop.
Tid: 1.08.05
Atari ST & Cubase – A Recording Session Using the DAW of the 1980s.
Tid: 14.13
Mastering in the Home Recording Studio
Tid: 37.56
Audio – Music Industry 101 – Everything You Need to Know
Tid: 10.09
MIDI
MIDI, som står for «Musical Instrument Digital Interface,» er et kommunikasjonsprotokoll og et digitalt grensesnitt som brukes til å overføre musikalsk informasjon mellom elektroniske musikkinstrumenter, datamaskiner og annet musikkutstyr. MIDI ble utviklet på 1980-tallet for å lette samspillet mellom forskjellige elektroniske musikkinstrumenter og har siden revolusjonert musikkproduksjon, opptak og fremføring.
Hovedprinsippet i MIDI er at det ikke overfører selve lyden, men snarere de musikalske parametrene og instruksjonene som styrer lyden. MIDI-dataene består av en sekvens av digitale kommandoer som forteller musikkinstrumenter og annet MIDI-utstyr hva de skal gjøre. En av de store fordelene med MIDI er at det tillater et høyt nivå av fleksibilitet og redigeringsmuligheter.
Jeff Rona – History of MIDI.
Av Orchestral Tools.
Tid: 34.43
Dave Smith on MIDI –
Av Eric Chasalow.
Tid: 06.24
The Open Door – Macintosh, Midi, and Music. Av Video Trashpile.
Tid: 32.28
MIDI and the Musical Micros –
BBC Archive.
Tid: 09.02
What Happened to MIDI? –
Av Nostalgia Nerd.
Tid: 24.38
The Computer Chronicles – MIDI
Music – Av: Computer Chronicles.
Tid: 19.16
MIDI Basics Explained –
Av: SURCO.
Tid: 20.44
Making Music with MIDI – Music Production for Beginners.
Tid: 09.27
The cheapest MIDI home-studio of
1988.
Tid: 29.46
EL-GITAR
På Oppvind finnes 50 års bakgrunn med El-gitar. Den første fungerende el-gitaren ble utviklet på 1930-tallet av ingeniøren og oppfinneren Adolph Rickenbacker. Han introduserte den elektriske solidbody-gitaren i 1931 og dannet grunnlaget for det moderne el-gitar-designet. Gjennom 1930- og 1940-tallet ble el-gitaren videreutviklet av selskaper som Gibson og Fender. Disse selskapene bidro til å forbedre instrumentets lydkvalitet og spillbarhet.
På 1950-tallet revolusjonerte Leo Fender el-gitarindustrien med introduksjonen av ikoniske modeller som Telecaster og Stratocaster. Disse instrumentene, spesielt Stratocaster, ble raskt populære blant profesjonelle musikere og bidro til å forme lyden av populærmusikken.
I løpet av 1960-tallet ble el-gitaren enda mer dominerende innenfor rock, blues og andre sjangere. Innovasjoner som Humbucker-pickupen (en type gitar-mikrofon) introdusert av Gibson, bidro til å forbedre gitarens lyd og evne til å håndtere høy forsterkning.
På 1970- og 1980-tallet ble det også eksperimentert med nye design og teknologier, inkludert syntetiske materialer og mer avanserte elektroniske kretser. I dag fortsetter el-gitaren å være et av de mest populære instrumentene i moderne musikk.
Det finnes utallige produsenter og modeller å velge mellom, og el-gitaren spiller en sentral rolle i sjangre som rock, blues, jazz, pop og mer. Den har formet lyden av musikken gjennom årtier og fortsetter å være en viktig del av moderne musikalsk uttrykk.
Leo Fender History –
Av: G&L Guitars.
Tid: 14.58
Hagström – Alt i musikk.
Svensk dokumentar.
Tid: 52.56
Paul Gilbert Intens Rock 2.
Av: REH Video Guitar Lesson.
Tid: 59.25
Bak scenen hos Fender-fabrikken i USA.
Tid: 1.02.44
Hvordan få Perfect Guitar Pedal Order Med Steve Vai.
Tid: 1.08.23